Spørsmål og svar om søknad om godkjenning av bemanningsforetak

Publisert 31.01.2024

I sammenheng med vårt webinar om søknad om godkjenning av bemanningsforetak mottok Arbeidstilsynet en rekke spørsmål. Her svarer vi på et utvalg av disse spørsmålene og noen andre ofte stilte spørsmål. 

På webinaret gikk vi gjennom denne ordningen og selve søknadskjemaet for godkjenning av bemanningsforetak. Nedenfor har vi gruppert spørsmålene og svarene etter tema.   

Merk at søknadsskjemaet ble endret den 13.12.23. Endring ble gjort for å gjøre det tydeligere at virksomheter uten ansatte og AS hvor eier er eneste ansatt, ikke er omfattet av ordningen og dermed ikke skal søke om godkjenning. Visningen av skjemaet i dette webinaret viser ikke disse endringene.

Hvem er omfattet av godkjenningsordningen for bemanningsforetak?

Nei.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sin veileder om innleie (regjeringen.no) avklart at arbeidstakeren må være i et underordningsforhold i den virksomheten som skal leie ut arbeidstakeren. Eieren i et AS med eieren som eneste ansatt, er ikke i et underordningsforhold i utleievirksomheten, slik det ville vært i et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold.

Kan søke dersom de i nærmeste framtid skal ansette arbeidstakere som skal leies ut

AS med eieren som eneste ansatt kan søke om godkjenning hvis de i nærmeste framtid har planer om å ansette arbeidstakere som de skal leie ut. Utgangspunktet er likevel slik at du ikke skal kunne leie ut deg selv som arbeidstaker. Arbeidstilsynet vil i en etterkontroll av søknaden sjekke om det er ansatt arbeidstakere i virksomheten. Se også spørsmål nedenfor.

Nei. En virksomhet kan bare lovlig leie inn arbeidstakere dersom de leier inn fra et godkjent bemanningsforetak eller fra en produksjonsbedrift.

En virksomhet kan kjøpe tjenester fra et AS med eier som eneste ansatt, men det vil da være snakk om et rent oppdragsgiver-oppdragstakerforhold og ikke innleie av arbeidskraft. Det er viktig at den som kjøper tjenester fra et AS med eieren som eneste ansatt, er klar over skillet mellom arbeidstaker og oppdragstaker. Det er oppdragsgiveren, den som kjøper tjenesten, som har ansvaret for å bevise at det er snakk om et reelt oppdragsgiver-oppdragstakerforhold, og som må bære eventuelle konsekvenser ved ulovlig innleie.

Hovedinnretningen i arbeidslivet skal være faste ansettelser der en arbeidstaker er ansatt hos en arbeidsgiver, og bruken av innleid arbeidskraft skal begrenses samtidig som kravene til bemanningsforetakene skal skjerpes. Endringer, enten på eiersiden eller på arbeidstakersiden, i et AS med eier som eneste ansatt, kan føre til at virksomheten kan søke om og få godkjenning. Utgangspunktet er likevel slik at du ikke skal kunne leie ut deg selv som arbeidstaker.

Hvis et AS med eieren som eneste ansatt gjør tiltak for å tilpasse seg regelverket ved for eksempel å ansette en ektefelle eller andre i nær slektskap i en liten deltidsstilling, så må de likevel være forberedt på at slike tilfeller vil kunne anses som ikke å innebære et reelt toparts underordningsforhold. Det reelle underordningsforholdet er en forutsetning for lovlig utleie fra et bemanningsforetak. Selskaper som leier inn slik arbeidskraft, risikerer at dette ikke er lovlig innleie. Det vil også være en mulighet for at det i realiteten vil være et arbeidstakerforhold.

Ja, det vil være mulig, men det vil ikke være anledning til å starte utleie av arbeidskraft før arbeidsforholdet med flere ansatte er etablert. Utgangspunktet er slik at du ikke skal kunne leie ut deg selv som arbeidstaker. Se også spørsmål over. 

  • De kan ansettes direkte i en virksomhet som har behov for arbeidskraft (fast eller midlertidig om vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt).
  • De kan inngå oppdragsavtale med en virksomhet, men da bør både oppdragstakeren og oppdragsgiveren være klar over skillet mellom en oppdragstaker og en arbeidstaker.

Ta kontakt med virksomheter som har behov for arbeidskraft og sjekk ut mulighetene.

Arbeidstilsynet kan ikke bistå i hvordan slike virksomheter i praksis skal løse dette. Virksomheten må eventuelt søke juridisk bistand fra en advokat.

Aksjeselskap (AS) hvor eieren er eneste ansatt er ikke omfattet av ordningen, og skal ikke søke om godkjenning som bemanningsforetak. Planlegger du derimot å ansette flere arbeidstakere i selskapet i nærmeste fremtid, så kan du søke, men du må bekrefte dette i søknadsprosessen. Dette vil bli sjekket senere av Arbeidstilsynet.   

Arbeidsmiljøloven skiller mellom to typetilfeller av utleie av arbeidskraft fra virksomheter. Det kan leies ut arbeidskraft fra virksomheter som

  • har til formål å drive utleie av arbeidskraft (bemanningsforetak)
  • ikke har til formål å drive utleie av arbeidskraft (produksjonsbedrift)

Bemanningsforetak har typisk utleie av arbeidskraft som sin kjernevirksomhet. Produksjonsbedrifter er i utgangspunktet det motsatte av bemanningsforetak, og har mer tilfeldig og periodevis utleie av arbeidskraft. En produksjonsbedrift leier typisk kun ut overskudd på arbeidskraft som et alternativ til permittering eller oppsigelse.

Se våre nettsider for informasjon om dette temaet:

Innleie av arbeidskraft fra produksjonsbedrift

Innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak

Nei, virksomheter som driver med utleie av sjøfolk, er ikke omfattet av godkjenningsordningen for bemanningsforetak og skal ikke søke.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har på side 6 i veileder for innleie av arbeidskraft (regjeringen.no) presisert at kjøp av tjenester fra en virksomhet som består kun av én person, ikke vil anses som innleie etter arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet kan dermed ikke godkjenne virksomheter hvor eier er eneste ansatte som bemanningsforetak.

Virksomheten må sørge for at pålagte registreringsplikter i de ulike registrene er oppfylt. Dersom dere ikke har plikt til å være registrert, er det ikke krav om registrering. For oppstartsbedrifter kan det være slik at de ennå ikke har hatt nok omsetning til å stå i MVA-registeret. Dere skal søke om godkjenning selv om dere ikke er registrert i MVA-registeret ennå.

Ja, de samme reglene gjelder for dere. Dere må søke om godkjenning som bemanningsforetak.

Om verneombud og arbeidsmiljøutvalg (AMU)

I spørsmålet ble det pekt på at eneste ansatte i administrasjonen er eier/daglig leder og tillegg er det én ekstern utleid i midlertidig oppdrag.

Avtalen om annen ordning skal inngås mellom daglig leder og ansatte/ansatt. Dersom det kun er én ansatt må han eller hun skrive under på avtalen om annen ordning.

En avtale om en annen ordning enn verneombud, må inneholde en beskrivelse av hvordan dere konkret skal ivareta vernearbeidet.

Les mer om innhold og krav til annen ordning på vår side om verneombud.

Nei. I forbindelse med denne godkjenningsordning skal dere bekrefte, men ikke dokumentere at verneombudet har fått opplæring. Det er krav om at verneombudet skal få opplæring, og ved et eventuelt tilsyn kan dere bli bedt om å dokumentere dette.

Les mer på vår side om verneombud.

Ja, fra 1. januar 2024 skal alle virksomheter med fem eller flere ansatte velge verneombud. Utgangspunkt i loven er at alle virksomheter skal ha verneombud, men for virksomheter med mindre enn fem arbeidstakere er det mulig å inngå avtale om en annen ordning for medvirkning.

Verneombudet skal velges blant arbeidstakerne. Alle ansatte har stemmerett, med unntak av virksomhetens øverste daglige leder. Arbeidsgiver, eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, kan ikke velges som verneombud. Verneombudet velges for to år av gangen, og skal som hovedregel ha minst 40 timer opplæring.

Les mer på vår side om verneombud.

Dere må først opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU) med representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Dokumentasjonen på AMU er en møteinnkalling eller en oversikt fra det siste AMU-møtet i virksomheten som viser representanter fra begge parter.

Les mer om AMU på vår side om arbeidsmiljøutvalg.

Ja, fra 1. januar 2024 skal dere ha arbeidsmiljøutvalg (AMU) hvis dere jevnlig sysselsetter minst 30 arbeidstakere. I arbeidsmiljøutvalget skal arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten være representert.

Les mer om arbeidsmiljøutvalg.

Ja, fra 1. januar 2024 skal dere ha arbeidsmiljøutvalg (AMU) hvis dere jevnlig sysselsetter minst 30 arbeidstakere. I arbeidsmiljøutvalget skal arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten være representert.

Les mer om arbeidsmiljøutvalg.

Det følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning at det enhver som arbeider minst 20 timer i uka skal regnes med ved beregningen av antall arbeidstakere.

Fra 1. januar 2024 skal dere ha arbeidsmiljøutvalg (AMU) hvis dere jevnlig sysselsetter minst 30 arbeidstakere. I arbeidsmiljøutvalget skal arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten være representert.

Ved en avgjørelse av om dere skal opprette et arbeidsmiljøutvalg, legger dere det gjennomsnittlige antallet arbeidstakere i løpet av siste kalenderår til grunn. Ved beregningen av antall arbeidstakere skal dere regne med enhver som arbeider minst 20 timer i uka.

Det følger av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning at gjennomsnittlige antall arbeidstakere i løpet av siste kalenderår skal legges til grunn ved avgjørelsen av om arbeidsmiljøutvalg skal opprettes.

Fra 1. januar 2024 skal det i virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere, være arbeidsmiljøutvalg, der arbeidsgiveren, arbeidstakerne og bedriftshelsetjenesten er representert. Alle ansatte i bemanningsbyrået skal være ansatt, enten som heltid, deltid eller midlertidig.

Les mer om arbeidsmiljøutvalg.

Hvert AS må ha sitt eget verneombud. Det er ikke tilstrekkelig med ett verneombud for hele konsernet.

Les mer om virkeområdet for verneombud.

Om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår

Likebehandlingsrutiner skal sikre likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår. De skal sørge for at de utleide arbeidstakerne får minst de samme vilkårene som de ville fått, dersom de hadde blitt ansatt direkte hos innleieren (likebehandling). Rutinen som dere sender oss, må ha en konkret beskrivelse av hvordan dere sikrer likebehandling når det gjelder

  • arbeidstidens lengde og plassering
  • overtidsarbeid
  • varighet og plassering av pauser og hvileperioder
  • nattarbeid
  • feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager
  • lønn og utgiftsdekning

Les mer om likebehandling.

Dere må sende inn rutiner deres som viser at dere sikrer likebehandling av deres utleide arbeidstakere når det gjelder:

  • arbeidstidens lengde og plassering
  • overtidsarbeid
  • varighet og plassering av pauser og hvileperioder
  • nattarbeid
  • feriefritid, feriepenger, fridager og godtgjøring på slike dager
  • lønn og utgiftsdekning

Dokumentasjonen må også vise hvordan dere skriftlig innhenter opplysninger om dette fra innleieren.

Les mer om likebehandling.

Likebehandlingsrutinene skal sørge for at de utleide arbeidstakerne får minst de samme vilkårene som de ville fått, dersom de hadde blitt ansatt direkte hos innleieren (likebehandling). Dermed skal de ha de samme vilkårene som om innleieren hadde hatt ansatte eller i perioder har ansatte.

Om arbeidsavtaler

Dere skal bare legge ved én arbeidsavtale per gruppe arbeidstakere (f.eks. heltid, deltid og midlertidig) som dere leier ut til virksomhetene. Dere skal ikke legge ved arbeidsavtaler for alle arbeidstakerne i virksomheten, men avtalene må være utfylte.

Les mer om krav til arbeidsavtaler

Tekniske spørsmål om søknaden og vedlegg

Dere kan samle alle rutinene inn i et dokument og sende inn. Det mest praktiske er å skanne alle dokumentene som én fil, og sende dette inn samlet som én fil.

Ja, alle skjema for søknad om godkjenning i Altinn er oppdatert.

For denne søknaden er det viktig at den som skal sende inn søknaden har tilgang til å gjøre det for hovedenheten i selskapet. Underenhetene skal ikke søke.

Roller som har tilgang til skjemaer i Altinn

For å kunne sende skjema og lese post fra oss, kan dere ha disse rollene i Altinn:

  • Dere kan ha rollen «utfyller/innsender» for å fylle ut og sende skjema.
  • Dere kan ha rollen «post/arkiv» for å lese digital post.

Les mer om de ulike rollene i Altinn (altinn.no)

Gi rettigheter eller tilgang til andre i Altinn

Personer som har rollene "hovedadministrator" eller "tilgangsstyring" kan

  • gi rollene «utfyller/innsender» eller «post/arkiv» til andre i virksomheten
  • gi tilgang til et spesifikt skjema eller en enkelttjeneste

Les mer om hvordan dere gir tilgang til andre i Altinn (altinn.no)

Få tilgang til et spesifikt skjema eller enkelttjeneste

Hvis personen som skal sende inn skjemaet, ikke har rollene beskrevet over, kan de få tilgang til et spesifikt skjema eller en enkelttjeneste. Det er de som har rollene «hovedadministrator» eller «tilgangsstyring» som kan gi denne tilgangen videre til andre.

Personen som får slik tilgang, får ikke tilgang til innboksen der kvitteringer eller svar kommer.

Nei, så lenge det er samme org.nr. trenger dere ikke sende en ny søknad. Gi oss beskjed så vi kan oppdatere visningen i oversikten over godkjente bemanningsforetak.

Nei, ingen selskaper vil bli automatisk overflyttet til den nye ordningen. Virksomheter som er omfattet av godkjenningsordningen for bemanningsforetak må søke om godkjenning for å kunne stå i oversikten over godkjente bemanningsforetak fra 1.1.2024.

Utenlandske selskap og Norsk avdeling av utenlandsk foretak (NUF)

Utenlandske selskap som ikke har forretningsadresse eller hjemstedsadresse i Norge må ha en norsk representant. Denne representanten trenger ikke være daglig leder, men må ha hjemsted eller fast forretningsadresse i Norge.

Nei. Dersom et utenlandsk selskap ikke er registrert med en selskapsform som tilsvarer norsk AS eller ASA i hjemlandet må de sende inn dokumentasjon på bankgaranti.

De samme reglene for utleie og innleie gjelder for norske og utenlandske foretak i Norge.

Alle virksomheter må sørge for at pålagte registreringsplikter i de ulike registrene er oppfylt. Dersom en virksomhet ikke har plikt til å være registrert, er det ikke krav om registrering.